IQ-forskjeller har sammenheng med trekk ved ADHD og autisme
Når høy forståelse eller resonnering finnes sammen med svakheter i lagring av informasjon, skifte, bearbeiding innenfor tiden og ferdigstilling, blir det lettere å forstå opplevelsen av at «jeg klarer vanskelige oppgaver, men hverdagsoppgaver fungerer ustabilt».
I gruppegjennomsnitt har personer med autisme lavere prosesseringshastighet sammenlignet med resonnering, mens personer med ADHD har en tendens til litt lavere arbeidsminne (metaanalyse av WAIS-IV og WISC-V). Forskjellene utdypes i ADHD-profilen og autismeprofilen.
Ujevne IQ-profiler er samtidig vanlige i befolkningen. I en WAIS-IV-standardiseringsgruppe hadde over 70 % minst én indeks som avvek statistisk signifikant fra personens eget gjennomsnitt av de fire indeksene. Ved ADHD og autisme er det sentrale derfor hvilke trinn i hverdagen evneforskjellen gjør ustabile, framfor bare om forskjeller finnes.
Hvorfor vanskelige oppgaver kan gå bra mens hverdagsoppgaver svikter
Å forstå innhold og å gjennomføre det som en hverdagsoppgave krever ulike former for bearbeiding.
| Trinn | Krav | Hvordan styrke eller belastning viser seg |
|---|---|---|
| Forståelse og resonnering | Oppfatte mening og problemstruktur | Du kan forstå komplekse forklaringer og finne løsninger |
| Lagring og oppdatering | Beholde mål, betingelser og mellomresultater i hodet | Muntlige instrukser eller betingelser glipper underveis |
| Skifte og gjenopptakelse | Komme tilbake til målet etter avbrudd eller endring | Du mister oversikten over hvor du var i arbeidet, eller hva neste handling er etter avbrytelsen |
| Bearbeiding og utførelse | Lete, sammenligne og skrive innenfor tiden | Du forstår, men rekker ikke registrering eller kontroll |
| Ferdigstilling | Huske planen, kontrollere og levere | Innholdet er klart, men oppgaven blir ikke levert |
En krevende plan eller prøveoppgave kan gi rom for å konsentrere seg om én oppgave og bruke forståelse og resonnering lenge. En reiseregning eller skoleinnlevering krever derimot en rekke handlinger: huske fristen, samle det nødvendige, kontrollere reglene, fylle inn og levere.
Det handler dermed ikke om å klare vanskelig, men ikke enkelt. Hverdagsoppgaver som ser enkle ut, inneholder mange trinn personen har vanskeligere for å utføre stabilt.
WAIS-indeksene gir informasjon om forståelse, resonnering, arbeidsminne og prosesseringshastighet. Oppstart, skifte, tidsstyring og ferdigstilling involverer også eksekutive funksjoner som IQ-indeksene ikke fullt ut fanger. Se oppdelingen i hvorfor arbeidet ikke går framover selv om du forstår.
Jo mer sterke evner kompenserer, desto mindre synlige blir vanskene
Høy forståelse og resonnering brukes også til å kompensere for krevende trinn: utlede det du ikke hørte fra sammenhengen, finne framgangsmåten på nytt fra prinsippene i stedet for å huske trinnene, eller gjøre samtaler om til bevisste regler og manus.
Hos voksne med ADHD og høy IQ kan eksekutive funksjoner være gjennomsnittlige etter befolkningsnormer, men lavere enn hos andre med tilsvarende høye evner. De høye evnene fjerner ikke vanskene. De kan løfte resultatet inn i gjennomsnittsområdet og gjøre tidsbruken og utmattelsen mindre synlig utenfra. Når tidspress, samtidige oppgaver, brå endringer og tretthet kommer sammen, strekker kompensasjonen ikke til, og noe du klarte én gang, lar seg ikke gjenta stabilt. At høye evner og utviklings- eller lærevansker skjuler hverandre, forekommer også ved 2E.
Omgivelsene setter forventningene ut fra evnene de har sett i sterke situasjoner. Når en person som forstår vanskelig innhold, feiler med levering, eiendeler eller rutiner, blir det derfor lett tolket som «vet, men gjør det ikke» eller «har evnene, men er ikke oppmerksom nok».
Hvis skriftlige instrukser reduserer utelatelser, mellomfrister gjør at oppgaven fullføres, eller én oppgave om gangen gir bedre nøyaktighet, bør du undersøke det belastede trinnet under disse betingelsene, framfor å forklare det med motivasjon.
I utredningen teller gapet i hverdagen mer enn poengforskjellen alene
I en utredning av utviklingsrelaterte vansker undersøkes forskjellen mellom evner som vises i en strukturert testsituasjon, og det personen utfører stabilt til daglig.
| Informasjon | Hva den viser |
|---|---|
| Evnetester som WAIS | Generelt nivå, sterke og svake områder og tidsbruk og feil under testen |
| Utviklingshistorie og informasjon fra flere situasjoner | Når vanskene begynte og hvordan de vedvarer hjemme, på skolen eller i arbeid |
| Skalaer for adaptiv fungering, hverdagsvurderinger og intervju | Handlinger som er ustabile, kompensasjon som brukes, og endringer med betingelsene |
Selv om evnene kommer fram i en tilrettelagt testsituasjon, kan hverdagen med avbrytelser og flere frister være vanskeligere. Derfor kombineres testresultater med utviklingshistorie og informasjon fra flere situasjoner, adaptiv fungering og observasjoner under testen.
WAIS-forskjeller vurderes heller ikke etter en fast regel om at «15 poeng er stort». Bruk kritiske verdier og baserater for testutgaven som ble gjennomført. Se slik leser du WAIS-resultater.
Verdien av profilen i utredningen er å identifisere hvilke evner som kompenserer, hvilke trinn som får størst belastning, og hvilke betingelser som gjør at kompensasjonen ikke strekker til. Dette konkretiserer miljøet og støtten som lar evnene komme fram. Bruk i arbeid, samtaler og læring er forklart i den kognitive profilen.