Hva er g-faktoren?

g-faktoren er en felles komponent på tvers av intelligensoppgaver

Ordforråd, regning, figurresonnering og hukommelse krever ulike ting. Likevel viser resultater fra mange personer at den som skårer høyt på én oppgave, også oftere skårer høyt på andre. Komponenten som kommer til uttrykk på tvers av disse ulike oppgavene, kalles den generelle intelligensfaktoren, g.

At kognitive oppgaver gjennomgående korrelerer positivt, kalles et positivt manifold. Siden Spearman foreslo en generell faktor i studien fra 1904, har g vært et sentralt begrep for å forklare den samlede prestasjonen i intelligenstester.

g estimeres fra positive sammenhenger mellom skårer

g-faktoren er ikke en skår som måles direkte med ett spørsmål. Den er en latent variabel som estimeres fra sammenhengene mellom flere oppgaver innen for eksempel ordforråd, resonnering, hukommelse og tempo.

Faktoranalyse skiller variasjonen som flere oppgaver deler, fra det som er særskilt for hver oppgave. Ordkunnskap er viktig i en ordforrådsoppgave og visuelt søketempo i symbolsøk. Samtidig uttrykkes den felles variasjonen i oppgavegruppen gjennom g-faktoren.

Positive sammenhenger mellom oppgavene er bredt dokumentert på tvers av kulturer og tester. Det diskuteres fortsatt om disse sammenhengene skyldes én generell evne, samspill mellom flere evner eller kognitive prosesser som overlapper mellom oppgavene.

Forskjellen mellom g, IQ og FSIQ

FSIQ gjenspeiler g sterkt fordi skåren kombinerer deltester med forskjellig innhold. Men FSIQ er en observert skår beregnet etter testens bestemte sammensetning og omregningsmetode, mens g er den latente variabelen som forklarer sammenhengene mellom skårene. Beregning og tolkning er utdypet i hva FSIQ er.

g-ladning viser koblingen mellom en deltest og g

En g-ladning uttrykker hvor sterkt prestasjonen i en deltest er knyttet til g-faktoren. I en enkel enfaktormodell betyr en ladning på 0,70 at kvadratet, 0,49, eller 49 prosent av skårvariansen deles med g.

I en analyse av WAIS-IV hadde blant annet Regning og Ordforståelse relativt høye g-ladninger, mens oppgaver i prosesseringshastighet hadde lavere ladninger. Ladningen beskriver hvor sterkt en oppgave gjenspeiler den felles evnen, ikke hvor vanskelig oppgaven er. Verdien kan endre seg med deltakergruppen, de øvrige testene og den statistiske modellen.

Intelligenstester kombinerer forskjellig innhold for å fange det generelle nivået som er felles for oppgavene, uten å bli for avhengige av én bestemt kunnskapstype eller oppgaveform.

g har sterk sammenheng med skoleprestasjoner og opplæring

g-faktoren har særlig sterk sammenheng med å lære og tilegne seg nytt innhold. En metaanalyse av skoleprestasjoner og en metaanalyse av yrkesopplæring og jobbprestasjon viser at styrken varierer med utfallet.

g predikerer skoleprestasjoner og læring i opplæring godt, men sammenhengen med nyere mål på jobbprestasjon er svakere enn tidligere antatt. De nyeste jobbdataene støttet heller ikke den tradisjonelle forklaringen om at g predikerer bedre jo mer kompleks jobben er. Hvordan IQ-nivået kan knyttes til faktiske resultater, forklares i hvorfor måle IQ.

g og de brede CHC-evnene beskriver ulike nivåer

CHC-teorien organiserer intelligens i generell evne, brede evner og smale evner. I den vanlige Carroll-inspirerte framstillingen ligger g øverst, med blant annet Gc, Gf, Gv, Gwm og Gs under. Horns teori, som også inngår i CHCs grunnlag, plasserte ikke én generell g-faktor øverst.

g beskriver nivået som er felles på tvers av kognitive oppgaver. De brede evnene beskriver hvilke oppgavetyper du lettere presterer godt i. Personer med lignende samlet IQ kan derfor ha ulike kombinasjoner av språkforståelse, resonnering, visuospatial bearbeiding, arbeidsminne og prosesseringshastighet. Koblingen til konkrete situasjoner er forklart i hva en kognitiv profil er.

BrainTypeIQ viser samlet IQ og en profil for fem evner fra ni deltester.