Essensminimalisten skiller øyeblikkelig mellom det nødvendige og det unødvendige. Problemstillinger i møter, innhold i e-poster og hauger av gjøremål sorteres først i «gjør nå», «forkast» og «utsett». Deretter begynner arbeidet. Grunnholdningen er å ikke sløse med tiden og energien man har tilgjengelig.
Bearbeidingen i hodet er rask, og flere ting kan holdes i gang samtidig: svare på e-post mens andre forberedelser går videre, håndtere noe akutt og så vende tilbake til arbeidet, eller handle mens flere instrukser holdes i hodet. Å bevare tempoet gjennom parallelt arbeid er den naturlige arbeidsmåten. Både språklige og visuelle oppgaver håndteres praktisk, uten at én retning dominerer.
Kostnaden viser seg når det kreves dybde eller presisjon. Grundig tenkning, langvarig arbeid med nye problemer og inngående abstrakte diskusjoner tapper raskt energien. Det kan være vanskelig å skille mellom å gjøre noe raskt og å ha tenkt ordentlig gjennom det. Konklusjonen kan komme når bare halvparten er forstått. Fordi valget om å forkaste noe tas raskt, oppstår det også lett situasjoner der man senere innser: «Dette skulle jeg ikke ha forkastet.»
Nøkkelen er å sette én grense for hva som aldri skal forkastes. Bestem på forhånd at tre ting alltid skal tas med: det som skurrer, unntak og langsiktig risiko. Evnen til å kutte er denne typens styrke. Den skal ikke stoppes; beskytt bare det som ikke må kuttes, og effektiviser resten fullt ut.
Styrker
Straks informasjon eller oppgaver kommer inn, kan du velge mellom å gjøre det nå, forkaste det eller utsette det. Derfor kommer du i gang uten å bruke tid på tvil.
Du holder flere instrukser eller saker i hodet og fører dem videre samtidig. Slik kan du fortsette uten å stoppe opp, også i travle situasjoner.
Frister og begrensede ressurser får deg opp i et høyere tempo enn situasjoner med god margin. Derfor kommer styrken din lettere frem under press.
Oppmerksomhetspunkter
Grundig tenkning, langvarig arbeid med ukjente problemer og dype abstrakte diskusjoner tapper deg raskt. Når dybde kreves, må du gi andre typer fortrinnet.
Fordi bearbeidingen går raskt, kan du hoppe til en konklusjon før tanken er ferdig. Det kan føre til at arbeidet må gjøres om senere.
Når effektivitet får forrang, kan du også forkaste ting som virker unødvendige på kort sikt, som det som skurrer og langsiktig risiko.